GTIN, GLN og SSCC forklart

GTIN, GLN og SSCC er tre GS1-standarder som identifiserer ulike ting i en EDI-melding: GTIN identifiserer produktet, GLN identifiserer parten eller lokasjonen, og SSCC identifiserer den konkrete fysiske forsendelsesenheten. Alle tre må stemme for at en melding skal godkjennes automatisk.

De tre kodene går igjen i alle EDI-meldinger, og de forveksles hele tiden. Den korteste måten å skille dem på:

• GTIN sier hva det er. Produktet.
• GLN sier hvem og hvor. Virksomheten eller lokasjonen.
• SSCC sier akkurat denne. Den ene konkrete pallen eller kolliet.

Kode	Identifiserer	Gjenbrukes?	Endres når
GTIN	Produktet	Ja, permanent	Produktet endres
GLN	Part eller lokasjon	Ja, permanent	Virksomheten flytter eller legges ned
SSCC	Én fysisk forsendelse	Nei, engangs	Aldri, nytt nummer hver gang

Alle tre kommer fra samme standardfamilie, og alle tre må stemme for at en melding skal gå gjennom. Men de oppfører seg helt ulikt i praksis, og det er den forskjellen denne artikkelen handler om.

GTIN: hva produktet er

GTIN, Global Trade Item Number, identifiserer en handelsvare entydig. To leverandører kan ikke ha samme GTIN på hver sitt produkt, og det er hele poenget: når kjøperens system leser en GTIN, vet det nøyaktig hvilken vare det er snakk om.

Det som ofte overrasker er at ett produkt har flere GTIN. Forbrukerenheten har sin, kartongen har sin, og pallen har sin. Bestiller kjøperen en kartong, er det kartongens GTIN som skal brukes, ikke flaskens.

Dette pakningshierarkiet er en av de vanligste feilkildene i EDI. Er antallet per kartong feil registrert, eller mangler et nivå sin egen GTIN, oppstår avvik mellom det som ble bestilt, det som ble levert og det som ble fakturert. Feilen ligger da i grunndataene, ikke i ordren.

GLN: hvem og hvor

GLN, Global Location Number, identifiserer en part eller en lokasjon. Det kan være selve virksomheten, et bestemt lager, en butikk eller en leveringsadresse.

I meldingene er GLN det som gjør ruting mulig. Avsender og mottaker identifiseres med GLN, og leveringsstedet likeså. Er nummeret feil eller mangler, vet ikke mottakerens system hvem meldingen kommer fra eller hvor varene skal, og meldingen kan ikke behandles.

En virksomhet har som regel flere GLN. Ett for selskapet, og ett per lokasjon som skal kunne motta eller sende noe. Å tro at man klarer seg med ett er en vanlig start på et rotete oppsett.

For norske leverandører er GLN også et praktisk inngangskrav. Skal du distribuere varer til Vinmonopolet selv, må du ha GLN, og nummeret brukes i søknaden om grossistavtale.

SSCC: akkurat denne pallen

SSCC, Serial Shipping Container Code, er et 18-sifret nummer som identifiserer en logistikkenhet: en pall, et kolli, en forsendelsesenhet.

Her er forskjellen fra de to andre, og den er viktig.

GTIN og GLN beskriver kategorier. Den samme GTIN gjelder for alle flasker av det produktet, i all overskuelig fremtid. Det samme GLN gjelder for lageret ditt til det legges ned.

SSCC er et serienummer. Det identifiserer én fysisk enhet som finnes én gang. Neste pall får et nytt nummer. Nummeret gjenbrukes ikke, og det mister sin funksjon når pallen er mottatt og pakket opp.

Det er derfor SSCC er hjertet i pakkseddelen. Når DESADV forteller hva som er sendt, er det SSCC som kobler den elektroniske meldingen til den fysiske pallen som ruller inn på varemottaket. Skanner mottakeren strekkoden på pallen og finner igjen nummeret i meldingen, går mottaket automatisk. Finner de det ikke, må noen telle manuelt.

SSCC er derfor det eneste av de tre kodene som aldri kan gjenbrukes.

Hvor de brukes i meldingsflyten

Melding	GTIN	GLN	SSCC
PRICAT	På hvert nivå i pakningshierarkiet	Partene	Nei
ORDERS	På varelinjen	Kjøper, selger, leveringssted	Nei
ORDRSP	På varelinjen	Partene	Nei
DESADV	På varelinjen	Partene og leveringssted	Ja, per logistikkenhet
INVOIC	På varelinjen	Partene	Referanse der det kreves

Tabellen viser mønsteret: GTIN og GLN følger hele flyten, mens SSCC først blir relevant når noe fysisk skal sendes.

Hvilke felter som faktisk er obligatoriske i den enkelte meldingen, er definert av hver kjøper i deres egen gjeldende implementasjonsguide, og kan endres. Sjekk der fremfor å legge til grunn en generell oversikt.

Hva går galt

Feil GLN. Meldingen kan ikke rutes eller kobles til riktig part, og blir avvist. Dette er den raskeste måten å stoppe en hel flyt på.

GTIN på feil nivå. Det bestilles kartong, men faktureres flaske, eller omvendt. Avviket dukker opp i matchingen mellom ordre, leveranse og faktura.

Manglende GTIN på pallnivå. Pakkseddelen kan ikke beskrive hele forsendelsen korrekt.

Duplikate SSCC. To paller med samme nummer gjør sporingen meningsløs og skaper feil i varemottaket. Dette skjer typisk når to systemer genererer nummer fra samme serie uten å vite om hverandre.

Utdaterte koder i masterdata. Et varenummer er endret hos kjøperen, men ikke hos deg. Meldingene fortsetter å referere til noe som ikke lenger finnes.

Ulike verdier i ulike systemer. ERP, nettbutikk, lager og kjøperens register har ikke de samme kodene. Da er avvik bare et spørsmål om tid.

Det gjennomgående: nesten alle disse feilene oppdages nedstrøms, i en avvist faktura eller et stoppet varemottak, mens årsaken ligger oppstrøms i grunndataene.

Hvordan får du dem?

GTIN, GLN og SSCC bygger alle på et bedriftsprefiks som tildeles av GS1. I Norge er det GS1 Norway, det norske medlemsorganet til GS1, du henvender deg til for å komme i gang.

Prefikset er utgangspunktet. Ut fra det tildeler du selv GTIN til produktene dine og genererer SSCC til forsendelsene, etter reglene i standarden. GLN tildeles til virksomheten og lokasjonene dine.

Serienummerhåndteringen for SSCC er verdt en tanke i oppsettet: noen må eie serien, og bare ett system bør generere fra den.

Hvordan Kundan jobber med dette

Kundan-plattformen dekker EDI, CRM, ordre, lager, fakturering, særavgiftshåndtering og bookingfunksjonalitet, og kombinerer programvare, integrasjoner og operative arbeidsflyter i én plattform. Vi leverer EDI-integrasjoner mot norske kjøperkjeder, blant annet Vinmonopolet, ASKO, COOP, REMA, NorgesGruppen, Megaflis og Optimera, og følger kundene gjennom hele EDI-onboardingen.

Identifikatorer er sjelden et problem i seg selv. De blir et problem når de vedlikeholdes flere steder samtidig. Ligger produktdata, ordre, lager og fakturering i samme flyt, brukes de samme kodene hele veien, og avvik blir synlige før de rekker å bli avviste meldinger.

Opplever du gjentatte avvisninger uten å finne årsaken, er identifikatorene et godt sted å begynne. Ta en gjennomgang med oss, så ser vi på oppsettet ditt.

Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål

Her svarer vi på de vanligste spørsmålene vi får fra nye og eksisterende kunder.

Hva er forskjellen på GTIN og et vanlig varenummer?

Ditt eget varenummer gjelder internt hos deg. GTIN er globalt entydig, slik at kjøperens system kan identifisere varen uten å kjenne ditt nummereringssystem. De fleste bruker begge, og de må peke på det samme produktet.

Trenger vi flere GLN?

Som regel ja. Virksomheten har ett, og hver lokasjon som skal sende eller motta noe trenger sitt eget. Hvor detaljert det må være, avhenger av hva kjøperne dine krever.

Hvem lager SSCC-nummeret?

Den som pakker forsendelsen, ut fra ditt eget bedriftsprefiks. Bruker du et tredjepartslager, må dere avklare hvem som genererer nummeret og fra hvilken serie, slik at det ikke oppstår duplikater.

Kan vi gjenbruke et SSCC?

Nei. Det er et serienummer for én konkret forsendelsesenhet. Gjenbruk ødelegger sporbarheten og skaper feil i mottakskontrollen.

Hvorfor avvises meldingene våre selv om varene er riktige?

Fordi meldingen valideres på kodene, ikke på varene. Er GLN feil, eller GTIN registrert annerledes hos mottakeren enn hos deg, stoppes meldingen uansett hvor korrekt selve leveransen er. Start feilsøkingen i identifikatorene.